"Moralisme har lenge vært noe som assosieres med forkjempere for lov og orden og strenge straffer. Motstanderne til dette er blitt sett på som svevende omkring i et slags vurderingsfritt tomrom. Men slik er det selvfølgelig ikke. Jeg er også moralist. Enda verre. Jeg er moralimperialist. En av mine grunnleggende forutsetninger er at det er riktig å kjempe for å redusere den menneskeskapte pine på jorden. Jeg er fullstendig klar over at det finnes innvendinger mot dette standpunkt. Motgang adler mannen. Menneskene blir mer modne - fødes på ny - får større innsikt, opplever større glede når smerten blir borte. I henhold til enkelte trosbekjennelser kommer menneskene ved pinens hjelp også værmere Gud eller himmelen. Noen av oss har kan hende opplevd noe slikt. Men vi har også opplevd det motsatte: Smerte som setter en stopper for vekst, smerte som setter en tilbake, smerte som gjør folk onde. I alle fall: Jeg kan ikke forestille meg en situasjon der jeg skulle kjempe for å øke den smerte som påføres av mennesker her på jorden. Heller kan jeg ikke se noen god grunn til å tro at akkurat den nåværende mengde er den eneste rette eller naturlige. Og siden dette er en viktig sak og jeg føler at jeg er nødt til å foreta et valg, ser jeg ingen annen mulighet enn den å kjempe for å  redusere pinepåføringen.  

En av reglene blir da: Hvis du er i tvil, så unnlat å påføre pine. En annen regel blir: Påfør så lite pine som mulig. Se etter alternativer til straff, ikke bare alternative straffemetoder. Ofte er det ikke nødvendig å reagere. "

Nils Christie, Pinens begrensning (1982)

When he was teaching at the University of Chicago, Erving Goffman was known for his strange techniques of observing social interactions. He would schedule a class to meet outside on a warm day, and then not show up himself, instead observing how the students handled the situation through binoculars from a distant window. As a sociologist, Goffman relied more on ethnographic study and observation, instead of statistical data gathering.



(...)

Mye skrik og lite ull, sa gubben og kløyp purka.

Jeg slutta å røyke og jeg er lei av at ikkerøykerne fryder seg over at de hadde rett hele tiden.

I WIN!

Depositumet mitt er atter en gang akkurat det; MITT (jeg vet ingenting om semikolon)!

Det ser derimot stygt ut til at bilbyttedrømmen går i dass ettersom standarden på det som skulle bli min utkårede skulle vise seg å være ukurant i norske trafikkmyndigheters øyne.
Det virket ambisiøst nok  å handle bil på studentbudsjett om ikke jeg skal få den bygget om også. Ikke helt jackpot om dagen altså, men jakten på drømmebilen fortsetter.

Jeg vet om verdens beste bil, bare ikke om den er til salgs eller om det går an å registrere den i Norge (ei heller om den faktisk GÅR). I løpet av morgendagen har jeg svar. Penga er nesten i boks, og hadde vært det enda mer om fjorårets huseier kunne dra depositumet mitt ut av rompa si snart. Altfor tålmodige meg purret i dag og kommer de ikke nå innen kort tid så går jeg på politihuset og anmelderen snylteren. BalleFAAN.

Lønningsseksjonen, jeg elsker deg.

Alternativmesse i Oslo:

- Alle har hjelpere, men det er ikke så mange som ser dem. Jeg kan se og høre de når jeg selv ønsker det. Jeg må bare senke hjernefrekvensen, så kommer de, forklarer Moldestad.



http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=178647